Biomimetikk -Casey Luskin, Referat fra intervju med Brian Miller. Lenke.

Du kan lese fra referatet mens du hører intervjuet. Dette ble notert ned i hastverk, samme høye tempo som i samtalen:

Mimikk av fugls fjær til å frakte vann hjem til ungene (Sandgroust), hentet fra vitenskapelig artikkel. Fuglen flyr 20 km til vanningshull. Fjærene danner en form for kopp til å frakte vann. De fraktet ca 15% av kroppsvekten. Fjærflipper former seg helisk, og roteres perpendikulært. De lengre fjærene former seg motsatt, til å danne et nett, Forskere forsøker å mimikere dette, for å samle opp tåke/vanndamp i atmosfæren. Ingeniører benytter biologi til å forbedre menneskelig teknologi. Det er helt vanlig, innen emnet biomimetikk. F.eks. er spindelvev 5 ganger sterkere enn tilsvarende tynne stålstrenger, og sterkere enn keflar.

Bilde 1. Sandgrouse (hanne)

Effektiviteten er ofte nærmere 100%, lagringskapasitetn til DNA, som ville forbedre PCers kapasitet. HOLDNINGER OG FORUTSETNINGER HOS FORSKERE, AVGJØR OFTE RESULTET. Vi blir ofte fortalt at det er dårlig design, og det fungerer som en slags 'feil i hullene' ideologi. Feil de gjør: Forskerne er ikke ingeniører, så det erkjennes senere som godt design. Eks: baklengs kobling i øyets netthinne. Koblingen må faktisk være bakobvervendt, ellers ville reseptorene fort bli utbrukt. Plasseingen gir mulighet til erstatning og utskiftning. Foto reseptorer trenger å virke slik. Laryngeal nerve, blindtarmen, kneet er andre els- på godt design som blir baktalt.

Bevis har tvunget biologer til å endre vinikling: Fra reduksjonistisk til et mer helhetlig syn. Systemer som virker sammen, planlagt og satt sammen for en hensikt. Forskere er delvis presset fra evolusjonistiske til mer holistiske prinsipper (systembiologi). Hva er de høyere prinsippenene bakom dette systemet? Systemer kan bare samvirke, om de har nøye planlagte samsvarende grensesnitt. Det er flere prosjekter som jobber sammen, og snart vil bli publisert. Suuart Burgess har sett på levende mekanismer, f.eks. prinsippene i det menneskelige kneet, sammen med foten. Motargument fra bok av Natan Lentz. Burgess startet ut fra et top-down syn, på hvilke sub-funksjoner som skulle oppfyllles. Lentz så kun på én funksjon, og skjønte ikke vitsen med alle de små bena. Men det er balalserings og optimaliseringhs-hensyn mellom mange ulike subfunksjoner i foten og kneet.

Bilde 2. Prinsippskisse av kneets bevegelser

En forsker som så på systemer og samvirke av menge ulike subsystemer, fant en mye dypere forståelse, f.eks. av hørsel. F.eks. av impedanse (motstand) -koklea (membranen) som virbrerte i ulike frekvenser. Hver ulike hårcelle reagerte på ulike frekvenser, som så ble satt sammen igjen i hjernen. De tre bena i øret, som finnes i perfete størrelsesforhold, slik at impedanse-kravene blir møtt. Benas frekvens er annerledes hos andre dyr, slik at de kan høre små bevegelser, med begrensninger for å hindre hørselsskade -fra sterke lyder. Dette er Ingeniørfag, som hjelper oss forstå biologi bedre.

Oversettelse av Asbjørn E. Lund